I 2018 holdt jeg på å etterutdanne meg med en Master of Business Administration og nærmet meg masteroppgaven. Jeg hadde tanker om å skrive om hvorfor enkelte ledere lykkes med å lede faglige prosesser, mens andre ledere graver seg ned i sykefraværsoppfølging, medbestemmelsesapparatet og produksjonsstyring. Jeg var i gang med å definere kriterier for god kvalitet (nøkkelen her er omgjøringer med og uten klager samt ressursene man har), og skulle lage gode intervjuskjemaer. Men de planene endret seg etter en snartur til Ukraina i 2018.
I 2018 deltok jeg på Lviv IT Arena i byen Lviv (Lwow / Lemberg). Dette er et årlig arrangement hvor både små og store IT-selskaper deltar for å presentere den nyeste teknologien, samt drømme om fremtiden. Det ble en massiv øyeåpner. Jeg trodde at datamaskiner fremdeles var oppskalerte versjoner av Commodore 64, og hadde ikke fått med meg noe som helst om de massive fremskrittene innen kunstig intelligens.
Da jeg kom hjem til Norge begynte jeg å fordype meg i artikler om maskinlæring. Det var nøkkelen for meg. Ved å få en overfladisk formening om hvordan man rent matematisk kunne finne ut hva som naturlig hørte sammen i et multidimensjonelt datasett, så ble jeg overbevist, ikke bare om hvordan teknologien fungerte, men også om at dette slettes ikke var intelligens overhodet; det var bare matematikk. AI er ikke bevisst – maskinene er fortsatt dumme. De bare fremstår som intelligente.
Men stemmer det? Er datamaskinene fremdeles bare glorifiserte kulerammer? De gjør jo så utrolige ting. Dermed måtte jeg grave i selve intelligensbegrepet, og brått hadde masteroppgaven begynt å ta form: Hvordan kan man bruke kunstig intelligens til å løse faglige oppgaver? Derfra var veien kort til å skrive om betydningen kunstig intelligens kunne få på advokatbransjen. Det innebar blant annet å analysere hva advokater egentlig er, og det var ikke uten videre enkelt. Jeg måtte faktisk tilbake til amerikansk forskning på 1930-tallet for å finne gode og konkrete svar på hvilke oppgaver advokaten egentlig utfører i sitt virke. Og så måtte jeg undersøke om teknologien egentlig kunne erstatte hele eller deler av disse oppgavene.
I årene som har fulgt, så er det særlig Chat GPT som har fått øynene opp for dem som fortsatt tvilte. Men…. fremdeles er ikke verden endret. Ja, på noen områder gjør AI en viss forskjell, men verden er jo i stor grad den samme som før. Utover å lage noen veldig artige bilder og å gjøre det enklere å jukse på eksamen, så har jo AI egentlig ikke levert noe særlig. Eller?
Vi står ved et veiskille, og jeg tror at ting kan komme til å gå raskt. Jeg tror at vi i løpet av kort tid vil kunne bruke billig hyllevare for å effektivisere og forbedre måten vi jobber på nær alle arenaer. Jeg tror at vi kan få mer fritid, og at vi kan åpne nye markeder. Mulig vi også får økt arbeidsledighet, men det kan også hende at lavt utdannede og ellers dårlig kvalifiserte mennesker får nye muligheter – for AI kan ikke erstatte det menneskelige aspektet.
Masteroppgaven min finner du her: The impact of machine learning on the Norwegian legal industry
Her kan du lese et intervju om oppgaven i Advokatbladet.
Jeg deltok på en podcast med Advokatfirmaet Bull om hvordan teknologien kunne påvirke arbeidshverdagen, fritid og likestilling i advokatbransjen.